Hva skjer i en inkassoprosess?

Dersom du glemmer å betale en regning i tide kan saken bli oversendt til inkasso. Prosessen deles opp i to faser - utenrettslig inkasso og rettslig inkasso. Det kan kanskje oppleves som komplisert, men frykt ikke – her får du en enkel og oversiktlig innføring.

Hva er utenrettslig inkasso?

Første fase i en inkassoprosess er utenrettslig inkasso. Her prøver inkassobyrået å bli enige med deg uten å iverksette rettslige tiltak, og de fleste saker blir løst her.

  1. Originalfaktura
    Den originale fakturaen er den første regningen du mottar. Hvis fristen for å betale den første regningen går ut, kan den du skylder penger sende deg en purring. Mange forventer å få en purring hvis de har glemt å betale, men det er faktisk ikke noe du har krav på. I noen tilfeller er det de du skylder penger som sender purringen. I andre tilfeller blir purringen sendt fra inkassobyråer.
  2. Inkassovarsel
    Hvis du ikke betaler kravet vil du motta et inkassovarsel. Varselet skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Hvis heller ikke inkassovarselet betales før fristen går ut, kan saken din bli oversendt til inkasso.
  3. Betalingsoppfordring
    Blir saken din sendt til inkasso, vil du få tilsendt en betalingsoppfordring. Du får da en 14 dagers frist til å enten betale kravet, eller til å ta kontakt dersom du er uenig i kravet.
    Hvis du ikke klarer å betale innen fristen, er det viktig at du tar kontakt med inkassobyrået slik at dere kan komme frem til en løsning sammen. Hører de ikke fra deg, kan det bli startet en rettslig prosess.


Les også: 5 ting du bør gjøre når du har fått et inkassokrav

Hva er rettslig inkasso?

Når en inkassosak ikke har fått en frivillig løsning, involverer inkassobyrået en rettsinnstans. Du vil på forhånd ha mottatt et varsel om at det blir startet en rettslig prosess på saken din, med en betalingsfrist på 14 dager.

En rettslig inkassoprosess er mer alvorlig enn en utenrettslig inkassoprosess. Det finnes forskjellige instanser inkassobyrået kan ta saken din videre til.

  1. Forliksklage
    Dersom du ikke har betalt kravet, og inkassobyrået ikke har mottatt noen henvendelse fra deg, kan det sendt inn en forliksklage til forliksrådet, som oftest der du bor. De vil forsøke å komme frem til en løsning mellom deg og den du skylder penger. Hvis dere ikke blir enige, kan forliksrådet avsi en endelig dom. Forliksrådet vil be deg om tilsvar på forliksklagen som er sendt dem. Dersom du ikke er i dialog med forliksrådet, vil det bli avsagt en uteblivelsesdom. Ved en dom utvides sakens foreldrefrist i 10 år.
  2. Begjæring om utlegg
    Når den du skylder penger har grunnlag til å kreve inn pengene med tvang, sendes det begjæring om utlegg til namsmannen. Namsmannen vil da undersøke om du har lønn eller eiendeler som kan tas pant i. Namsmannen har tilgang til en rekke opplysninger og offentlige registre som gir informasjon om deg, og kan blant annet også velge å trekke deg i lønn eller trygd til beløpet er betalt. Ved gjennomføring utvides sakens foreldelsesfrist med 10 år.
  3. Begjæring om tvangsdekning
    Når den du skylder har tatt pant i noe du eier, og det ikke er inngått noen annen betalingsavtale, kan det sendes begjæring om tvangssalg/tvangsdekning. Det vil si at eiendelen det er tatt pant i kan bli solgt for å dekke beløpet du skylder.