Norske bedrifters betalingsgap er større enn Europasnittet

Næringslivet i Europa forbereder seg på en større økonomisk nedtur, og norske bedrifter er blant dem som må vente lengst på å få betalt for sine varer og tjenester. Det viser en fersk undersøkelse utført av Intrum-konsernet, som Lindorff er en del av.

Næringslivet i Europa forbereder seg på en større økonomisk nedtur, og norske bedrifter er blant dem som må vente lengst på å få betalt for sine varer og tjenester. Det viser en fersk undersøkelse utført av Intrum-konsernet, som Lindorff er en del av.

Undersøkelsen European Payment Report viser at betalingsgapet, tiden fra en betalingsfrist til faktisk innbetaling finner sted, er større for norske bedrifter enn det europeiske gjennomsnittet. Dette gjelder spesielt for bedrifter som har andre bedrifter som kunder. For disse tar det i gjennomsnitt 16 prosent lengre tid å motta en innbetaling enn i resten av Europa, ifølge undersøkelsen blant nesten 10.000 bedrifter i 29 land fordelt på 11 bransjer.

– Det kan skape alvorlige utfordringer når bedrifter går lenge uten å få betalt. Bedriftene kan få problemer med å betale sine egne ansatte og leverandører, og risikerer i verste fall å gå konkurs. Disse utfordringene har blitt forsterket av koronapandemien, som har ført til etterspørselssvikt og lavere inntekter for mange bedrifter, sier Siv Hjellegjerde Martinsen, administrerende direktør i Lindorff, Norges største inkassoselskap.

Risikerer skvis

Mer enn halvparten av de spurte bedriftene sa at de risikerer å få en likviditetsskvis på grunn av forsinkede betalinger. Til sammenligning svarte 35 prosent det samme før pandemien. I Norge sa 43 prosent av bedriftene at forsinkede betalinger truer deres evne til å overleve, mot 38 prosent i gjennomsnitt i Europa.

Samtidig sa 76 prosent av de norske bedriftene at de har akseptert lengre betalingsfrister enn de er komfortable med fordi de ikke vil skade kunderelasjoner. Til sammenligning var gjennomsnittet i Europa på 69 prosent.

«Likviditetsdugnad»

Før sommeren oppfordret kommunalminister Nikolai Astrup offentlige aktører i Norge om å fremskynde utbetalinger til underleverandører for å styrke deres likviditet. Flere statlige virksomheter, kommuner og universiteter fulgte opp. I mai rapporterte Statsbygg at regninger for 1,6 milliarder kroner fra underleverandører var innbetalt før forfall som en del av en såkalt «likviditetsdugnad».

– Kontroll på likviditeten er avgjørende for å holde hjulene i gang i bedrifter og samfunnet for øvrig. Dette blir enda mer gjeldende nå som vi står overfor en stor europeisk økonomisk nedtur, sier Hjellegjerde Martinsen.

Resesjonsfrykt

Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at EU-landenes økonomi vil krympe 7,1 prosent i år, mens det i Norge blir en sammentrekning på 6,3 prosent. Rundt 60 prosent av selskapene i undersøkelsen sa at en europeisk resesjon vil være en av de største utfordringene til å få betalinger i tide de neste 12 månedene. Flere av virksomhetene sa at de tar grep, som å redusere kostnader og ansettelser, for å håndtere en større økonomisk nedtur.

240 norske bedrifter deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden februar til mai. Den fullstendige rapporten er tilgjengelig her: www.lindorff.no/epr2020

For mer informasjon, ta kontakt med

Bunny Nooryani, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Lindorff

Tel: +47 480 27 575