I Norge vokser antall inkassosaker langt mer enn i våre nordiske naboland. En ny nordisk inkassoanalyse fra Lindorff viser at norske utlånere bør følge nøye med i tiden fremover.
For hele Norden er veksten i antall inkassosaker 6 prosent, mens for Norge er økningen på 30 prosent. Mesteparten av økningen i Norge skjedde i 2018. Sverige følger deretter, med en økning på like under 15 prosent. I motsetning til Norge var økningen i antall saker konsentrert i 2017, og uendret i fjor. Finland er nesten uendret, men antall saker har økt noe i 2018. I Danmark er antall saker redusert med 30 prosent
Gjeldsutsatte husholdninger i Norge
Gjelden er skeivt fordelt blant norske husholdninger. 120.000 husholdninger, eller ca. 5 prosent har mer enn 5 ganger så stor gjeld som brutto inntekt.
- Selv om økonomien overordnet er sunn og stabil i Norge, representerer de mest gjeldsutsatte en risiko for enkelte kredittgivere. En situasjon med renteøkninger, bedre oversikt over usikret kreditt med nytt gjeldsregister og flat eller negativ utvikling på boligmarkedet innenfor en relativ kort tidsramme, kan medføre økte tap for enkelte kredittgivere. For de fleste utlånsporteføljer vil selv en liten andel husholdninger med over 5 ganger inntekt i lån utgjøre en risiko, sier regionsdirektør for Intrum i Nord-Europa, Anette Willumsen, Lindorffs morselskap.
Utsikter til høyere lønnsvekst vil i følge analysen trekke i motsatt retning.
Sterkest inkassovekst på usikret kreditt
Inkassosaker på usikret kreditt, som forbrukslån og kredittkort, har doblet seg i Norge siden 2014. Fra 2014 til 2017 økte det gjennomsnittlige totalbeløpet i inkassosaker fra 10 000 kroner til 17 000 kroner. Økningen i gjennomsnittlig totalbeløp må ses i sammenheng med økningen i usikret kreditt. Inkassosaker fra usikret kreditt har i gjennomsnitt en mye høyere hovedstol sammenliknet med strømregninger, telefonregninger og liknende.
- Den generelle økningen i alle typer krav må ses i sammenheng med den tidligere økningen i usikret kreditt. Når en debitors kredittkort går til inkasso, er ytterligere tilgang til kreditt begrenset, sier Willumsen.
Alder teller langt mindre
Alder er ofte brukt i kredittmodeller for å skille "gode" og "dårlige" betalere. Tradisjonelt har disse modellene en tendens til å belønne alder. Alt annet likt har det vært mer sannsynlig å få innvilget kreditt jo eldre du er.
- Nye data fra inkassosaker og andre økonomiske faktorer gjør at vi nå revurderer de gamle modellene med sammenheng mellom alder og kreditt. Antall betalingsanmerkninger blant eldre øker, og kredittatferden blant ungdom, selv om dette er mer komplisert, forbedrer seg, sier Willumsen.
For hele Norden er det en økning på rundt 30 prosent i inkassosaker med debitor over 60. Veksten blant eldre er omtrent dobbelt så stor i forhold til andre aldersgrupper. Veksten kommer fra et lavt nivå i utgangspunktet, men signaliserer at kredittoppførsel blant eldre ser stadig mer ut som yngre aldersgrupper. Inkassotall blant unge er lik den for voksne i alderen 30-60 år.
- Etter hvert som kredittadferden blir mer lik mellom ulike aldersgrupper, har alderen mindre å si for å forutsi kredittadferd. Fortsetter dette kan vi med rette si at alder kun er et tall i kredittsammenheng, sier Willumsen.
