Det er langt de færreste nordmenn som kommer langt i en inkassoprosess. De aller fleste forbrukere får aldri en inkassosak i det hele tatt. Som inkassoselskap gjør vi faktisk en jobb også for disse.
Av Siv Hjellegjerde Martinsen, administrerende direktør i Lindorff
Innlgget sto på trykk i Aftenposten i forkortet versjon under vignetten "Kort sagt" onsdag 6. februar 2019.
Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket fremmer i et innlegg i Aftenposten mandag 28. januar at nordmenn er gode betalere. Det har hun rett i. Samtidig er utgangspunktet at salærene er for høye, og at de forbrukerne som ikke har betalt i tide dermed får dyre inkassosaker i fanget. Vi er positive til at regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere endringer i inkassoloven. At nivået på salærene også er en del av denne vurderingen er både opplagt og naturlig.
Samtidig er det et spørsmål om Forbrukerrådet ser litt snevert på oppdraget med å fremme forbrukernes rettigheter når de bare snakker om den delen av det norske samfunnet som faktisk sliter med å betale.
De fleste har ingen problemer
De siste års statistikk rundt betaling i Norge viser at mellom 5 og 6 prosent av befolkningen har betalingsutfordringer utover hverdagslige forglemmelser og kortsiktige hindringer. Det vil si at 95 prosent av befolkningen har orden på sin private økonomi. 90 prosent av de sakene som kommer til Lindorff der forbrukeren har økonomien i orden, løses før det har gått halvannen måned. Mange av disse sakene blir betalt allerede når forbrukeren får et inkassovarsel.
Dagens samfunn er bygget på at det er trygt å få og gi lån og kreditter. Tilgang til ulike kredittløsninger skaper forenklinger i hverdagen for både forbrukere, bedrifter og det offentlige. Innkjøp av strøm, mobiltjenester og passering av bomringer er eksempler på dette. Det gjelder også kommunale avgifter knyttet til blant annet levering av vann. Inkassobransjen er med på å legge til rette at for at det er trygt å basere samfunnet på at slike tjenester leveres på kreditt.
Kreditt er et fellesskap
Betalingsmoralen i Norge er god, men det vil alltid være noen som ikke rekker eller klarer å betale et krav i tide. Når man får noe på kreditt må man også se på det som å ta del av et fellesskap. Den institusjonen som gir kreditt er avhengig av at alle betaler det de skylder for at de kan fortsette å gi kreditt til glede for norske forbrukere. Dersom det er mange som ikke betaler blir det fort vanskeligere og mer krevende å gi kreditt. Det kan også bli dyrere.
Moderne inkassoselskaper hjelper kredittytere med å velge kundene sine. I hver eneste sak gjøres det en vurdering av om den som ønsker kreditt kan tåle det. Det er derfor det gjøres kredittsjekk når man for eksempel skal tegne et nytt telefonabonnement. Noen slike prosesser er enkle. Andre er mer krevende, og da kommer inkassoselskapenes kompetanse og ekspertise inn som god hjelp.
Loven må sees i en helhet
Når gruppen som ser på inkassoloven gjør sine vurderinger er alle forbrukere avhengige av at gruppen ser på helheten i loven, og ikke bare på salærene. Dersom dagens samfunnsmodell plutselig manglet den delen av kredittgivingen som bidrar til at fellesskapets interesser er sikret, som inkassobransjen totalt sett representerer, ville det svekke norsk velferd. For Forbrukerrådet er også dette et viktig perspektiv.
Vi mener inkassoloven må oppdateres. Så lenge kredittmarkedet eksisterer slik vi kjenner det i dag er en profesjonell og seriøs inkassobransje både nødvendig og ønskelig – da må også regelverket ligge til rette for en slik utvikling.
Vi er alle glade for at vi slipper å sitte i bilkø for å betale med kontanter i en kurv i mangfoldet av bomringer vi kjører gjennom til daglig.